
| Aid and Entrepreneurship in Tanzania (Dar Es Salaam University Press, 1993, 165 p.) |
| SUMMARY IN NORWEGIAN |
![]() | NORADS BIDRAG TIL ENTREPRENØRMOBILISERING I TANZANIANSK STATSFORVALTNING |
![]() |
|
Handlingsmiljar fden tanzanianske staten, den tanzanianske ettpartistaten. Tre elementer var fremtredende
(1) Den var, som kjent, gjennomsyret av partiet, av partilojale og etnisk- og distriktslojale politikere og tjenestemenn. De parlamentariske organene var redusert til partiorganer. Nasjonalforsamlingen var nest en komite under partiet. De delene av statsforvaltningen vi fikk kjennskap til virket privatiserte, det vil si lederskapet i forvaltningsorganene var tettere koplet til eliter i samfunnet en til andre deler av statsforvaltningen og regjeringen. Det var som ulike private, ofte regionspesifikke interesser hadde knyttet lederskapseliter i staten til seg og sine interesser. En forestilling om enhetlig og samordnet byratisk forvaltning hadde liten beskrivende kraft anvendt pen tanzanianske forvaltningen.
(2) Lederskapet i departementene virket todelt, preget av en generasjonsklmed eldre partiledere poppen, med stor politisk kunnskap, men med svak formell og profesjonell utdanning. Under disse et skikt av unge tjenestemenn og kvinner, med kanskje mindre politisk erfaring, men med desto mer profesjonell skolering. Gruppeintervjuene avdekket et interessant spenningsforhold mellom disse to skiktene, bombastisk men ofte usikker og maktfullkommen ledelse ovenfra, respektfull og lite kraftfull, men dristig profesjonell ledelse fra den yngre garde.
Dette regjeringssystemet hadde liten legitimitet blant NORAD ansatte. Det var liten tro pt det nyttet analisere bistanden gjennom regjeringsapparatet. Det var liten tillit til at det fantes faglig kompetanse der som kunne brukes konstruktivt til tvikle prosjektene som rasjonelle utviklingstiltak. Samtidig fant vi at tanzanianere i regjeringskontorene ofte t mer deltakelse i prosjekt og sektor planlegging fra NORADs side. B i President's Office, i Comworks og i TWICO ble det gitt uttrykk for at NORADs saksbehandlere og prosjektledere deltok for lite i utviklingen av ledelsessystemer for prosjektene og i diskusjoner om rekruttering av b nordmenn og tanzanianere til prosjektene.
(3) Det tredje elemenetet i NORADs handlingsmilj norske konsulentfirma og norske og skandinaviske bedrifter. Vi fant et begrenset bruk av tanzanianske bedrifter og fagfolk i prosjektene. Denne konsentrasjonen om norsk ekspertise i prosjektene er forstig, gitt den manglende legitimiteten til den tanzanianske statsforvaltningen.