Konklusjon

Materialet om NORAD i Tanzania gir grunnlag for panden om at NORAD var en kontrollorientert organisasjon, med en planleggende, men usikker toppledelse og mye ingenit i prosjektene i Tanzania, som organiserte seg atskilt fra tanzaniansk forvaltning b i prosjektene og i forhold til sentraladministrasjonen i Dar es Salaam. NORAD prioriterte bruken av norsk kompetanse i prosjektarbeidet. Organisasjonen ga en del opplng til utvalgte tanzanianske tjenestemenn og prosjektene leverte verdifulle tjenester senge de eksisterte. Men NORAD hadde nl eller negativ innvirkning pen tanzanianske entreprenpetansen i prosjektene og samarbeidende statsforvaltning. PDM svekket det NORAD organiserte vedlikeholdsarbeidet IDMs egen vedlikeholdsadministrasjon. I Tacsoshili maktet Nordenfjeldske rive bne tilfredsstillende en tid, men virket demobiliserende panzaniansk administrativt og ledende personnel i prosjektet. Pao Hill maktet NORAD-komponenten tablere bruket, fet til rodusere en rimelig mengde plank og verfedelsen til tanzanianere. Men sagbruket sto svakt som misk rasjonell enhet prunn av det tunge gaveelementet til budsjettet over lang tid. I 1990 sto bedriften, de store norske investeringene til tross, uten ressurser til ornye et utslitt produksjonsutstyr. Veiprosjektene i Mbeya og Tanga tappet den tanzanianske veiforvaltningen pegionnivor alle sine oppgaver.

NORADs kontrollorientering er forstig i lys av ettpartistatens blokkering av b den parlamentariske planleggingsfunksjonen (parlamentet som med for ulike interesser, regionrepresentanter osv.) og profesjonaliseringen av statsforvaltningen (fagbetraktninger ble systematisk underordnet partilojalitet i statsforvaltningen). Fordi parlamentene i Tanzania er partiorgan, organ for ett parti, er den statlige politikkutformingen svakt eller ikke i det hele tatt innrettet p mobilisere entreprenutenfor partirekkene i landet (handel i byene, selvstendige kooperativer, privat smdustri og private jordbrukere med evne til ysselsette gsarbeidere). For nngt bistanden ensidig blir partikontrollert satset NORAD pn selvstendig organisering av sitt bistandsbidrag som mulig (kinesisk eske-modellen).

Den norske bistanden, slik den fremsto i de fem prosjektene, var potensielt utviklingsfremmende, med muligheter til en ressurstilf til lokale entreprensig innenfor offentlig sektor i Tanzania. Men den isolerte og prosjektkonsentrerte mn rganisere bistanden pikke fram. NORADs ambisjoner innenfor hvert prosjekt ble for store og for sammensatte. Dersom NORAD hadde konsentrert prosjektene om li rimelig effektive moderne sagbruk, skole, bidrag til veivedlikehold og kysttransportselskap, med tanzaniansk rekruttering til stillinger ntanzanianere faktisk oppfylte de tekniske og administrative kravene og dersom NORAD i tillegg hadde g inn i et samarbeid med den prosjektansvarlige tanzanianske statsforvaltningen om orvalte prosjektene pn slik m at de tjente landets egne utviklingsmettinger sodt som mulig, kunne kanskje stresultater v oppn.

Analysen av NORADs bidrag til entreprenilisering gir, gjennom sitt negative eksempel, et bidrag til forstsen av statens rolle i moderniseringsprosesser i Tanzania. NORADs bistand til den tanzanianske staten styrket byratiet (som sosial kategori). Den virket i liten grad til rofesjonalisere forvaltningen og tappet i flere tilfeller forvaltningen for oppgaver og allerede etablert kompetanse. Prosjektenes modelleffekt og